Konkretiseringer

Biologisk mangfold

 

Hovedområdet handler om det biologiske mangfoldet lokalt og globalt og om at trusler mot mangfoldet er en av de store utfordringene mennesker står overfor. Klassifisering av arter og verdien av variasjon innenfor og mellom populasjoner er en del av hovedområdet, i tillegg til sammenhengen mellom mangfold, habitat og nisjer.

 

Kompetansemål: forklare hva begrepet biologisk mangfold omfatter, og drøfte spørsmål kring ansvaret for å ta vare på biologisk mangfold lokalt og globalt

 

Du må kunne/vite....

  • definere biologisk mangfold

  • hvordan det biologiske mangfoldet oppstår

  • hvilke faktorer som påvirker det biologiske mangfoldet

  • eksempler på trusler mot biologiske mangfoldet, lokalt og globalt

  • hvorfor det er viktig å bevare det biologiske mangfoldet og hvem som har ansvaret for å bevare det

  • eksempler på hvordan bevare det biologiske mangfoldet

  • kjenne til Norges forpliktelser og hvordan miljøansvaret forvaltes i Norge

Nøkkelbegreper: Artsbegrep, genetisk mangfold, økosystem mangfold, genetisk mangfold, rødliste, svartliste, biomangfoldkonvensjonen, bærekraftig utvikling

 

Kompetansemål: gi eksempel på variasjon innenfor og mellom populasjoner av samme art, og forklare kva denne variasjonen har å si

 

Du må kunne/vite....

  • kjenne til prinsippene for evolusjonsteorien

  • hvorfor det finnes forskjellige arter

  • forklare hvorfor det er variasjon innad i en art

  • forklare hvorfor det er viktig å ta vare på variasjonene innad i en art

  • gi eksempel på variasjon innenfor og mellom populasjoner av samme art

Nøkkelbegreper: variasjon, art, populasjon, samfunn, økosystem, evolusjonsteorien, nisje, habitat, innavl,

 

 

Kompetansemål: forklare hvordan en art blir definert, og hvordan det biologiske mangfoldet blir organisert i taksonomiske system

 

Du må kunne/vite....

  • Kjenne til fire artsbegrep, og argumentere for hvorfor det ikke finne bare én definisjon

  • Definere systematikk

  • Kjenne til den historiske utviklingen til systematikken

  • Knytte systematikk til evolusjon

  • Kjenne til de seks rikene og hva som kjennetegner dem

  • Kunne klassifiseringsnivåene og kjenne til minimum to eksempler fra både dyre og planteriket

Nøkkelbegreper: Eukaryot, prokaryot, liv, domene, rike, rekke, klasse, orden, familie, slekt, art

 

Kompetansemål: forklare hvordan biologisk mangfold henger sammen med variasjon i habitat og nisjer i økosystemer

 

Du må kunne/vite....

  • Gi eksempler på hvordan endringer i økosystemer kan endre det biologiske mangfoldet

  • Gi eksempler på hvordan endringer i det biologiske mangfoldet kan endre et økosystem

 

Nøkkelbegreper: tilpasning, evolusjon

 

 

Cellebiologi

Hovedområdet handler om den indre oppbygningen i eukaryote celler, hvordan de ulike delene fungerer, og transport av stoff ut og inn av celler. Området omfatter i tillegg oppbygginga og formeringen til bakterier og virus.

 

Kompetansemål: gjøre greie for oppbygginga av eukaryote celler og forklare hvilke funksjoner ulike deler i cellene har

 

Du må kunne/vite....

  • Gjøre greie for oppbygningen av eukaryote celler, og forklare hvilke funksjoner de ulike delene i cellen har

  • Definere begrepet celle og vite hva metabolisme er

  • Kunne tegne en plante- og dyrecelle og peke på forskjeller og likheter

  • Forklare hvordan man tenker seg at eukaryote celler har oppstått

  • Forklare i enkle trekk hvordan plante og dyreceller produserer energi

  • Kjenne til fordelene eukaryote celler har over prokaryote celler

  • Forskjellen på celle, vev og organ

  • Forstå hvordan ATP fungerer som drivstoff i cellen

Nøkkelbegreper: Cellemembran, cytosol, Cellekjernen, ribosom, glatt/ru endoplasmatisk retikulum, golgiapparatet, peroksisom, lysosom, mitokondrier, kloroplast(planter), vakuole(planter), vesikkel, cytoskjelletet, cellevegg(planter), ekstracellulær matriks, protein, ATP, DNA, organ, vev

 

Kompetansemål: gjøre greie for oppbygging og formering til bakterier og virus, og relatere det til prosesser i natur, industri og helsefaglig sammenheng

 

Du må kunne/vite....

  • Gjøre rede for prokaryot celle er bygget opp, og forklare hvilke funksjoner de ulike delene i cellen har

  • eksempler på ulik trofi

  • eksempler på ulike bakterietyper (Gram)

  • kunne to eksempler på hvordan bakterier beveger seg

  • kjenne til forskjellen mellom kjønnet og ukjønnet formering

  • forklare forskjellen på binær fissjon, konjugasjon, transduksjon og transformasjon

  • gi eksempler på hvordan bakterier bidrar i naturlige prosesser (f.eks nitrogenkretsløpet eller som nedbrytere)

  • gi eksempler på hvordan bakterier bidrar i industrien (f.eks yogurt eller osteproduksjon)

  • gi eksempler på hvordan bakterier bidrar i medisinsk sammenheng (f.eks insulinproduksjon)

  • hvordan et virus er bygget opp

  • hvordan virus bruker andre celler til å formere seg

  • drøfte om virus er levende eller ikke

  • hvorfor noen bakterier og virus kan gi sykdom hos mennesker og hvordan vi bekjemper dem

  • kjenne til noen sykdommer som bakterier og virus forårsaker hos mennesker

  • drøfte problematikken rundt antibiotikaresistente bakterier

  • forklare hvorfor antibiotika ikke fungerer på virus

 

 

Nøkkelbegreper: grampositive/-negative, prion, RNA, viroid, bakteriofag, antibiotika, resistens, antispetika, plasmid

 

 

Kompetansemål: forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskap om passive og aktive transportmekanismer

Du må kunne/vite....

  • Kjenne til hvorfor cellen regulerer sitt indre miljø

  • Kjenne til hvordan cellen regulerer sitt indre miljø

  • Kunne tegne cellemembranen og forklare hvordan fluiditeten i cellemembranen kan endres

  • Hva diffusjon er

  • Hva osmose er og hvordan det reguleres og hvorfor

  • Forskjellen på aktiv og passiv transport

  • Hvordan fettløslige og vannløslige stoffer transporteres gjennom cellemembranen

  • Forklare membranproteinenes rolle i cellemembranen

  • Kjenne til ulike former for cytose

  • Kjenne til hva et membranpotensiale er og hva det brukes til

  • Hvorfor celler vanligvis er svært små

 

Nøkkelbegreper: ion, molekyl, løselighet, diffusjon, ionekanaler, ionepumper, bæreprotein, kotransport, anti-/symporter, osmose, transportproteiner, endo-/eksocytose, konsentrasjon, overflate/volum

 

Fysiologien til mennesket

Kompetansemål: sammenlikne hormonsystemet og nervesystemet og forklare hvordan disse systemene blir påvirket av ulike stoff

 

Du må kunne/vite....

  • Grunngi hvorfor vi har et hormon og nervesystem

  • Forklare hvordan celler kommuniserer med hverandre på kort og lang avstand

 

  • Forklare i hovedtrekk hvordan hormonsystemet er organisert

  • Kjenne til hovedtypene av hormoner, eksempler på dem og virkemåten deres

  • Forklare hvordan hormoner fungerer, med spesiell vekt på insulin, oksytosin og adrenalin

  • Forklare hva som menes med tilbakekoblingsmekanismer og gi konkrete eksempler

  • Forklare i detalj regulering av blodsukker (glukagon, insulin og adrenalin)

  • Kjenne til forskjellen mellom diabetes type 1 og type 2

  • Drøfte hvordan livsstilsvalg henger sammen med diabetes type 2

  • Hva en hormonhermer er

  • Hva er hormondoping og gi eksempler på dette

 

  • Tegne en nervecelle og sette navn på ulike delene

  • Forklare hvordan en signalcelle kan kommunisere med målcelle (nervesystemtet)

  • Forklare hvordan hvilepotensialet i en nervecelle oppstår og opprettholdes

  • Forklare hva som menes med et aksjonspotensiale, og hva som skjer når et aksjonspotensiale utløses

  • Forklare nerveledning og Gliacellers/Ranviers innsnøringer rolle

  • Forklare signaloverføringer mellom nerveceller

  • Kjenne til ulike nevrotransmittorer og hvordan de påvirker nervesystemet

  • Kjenne til virkemåten av to rusmidler

  • Forklare utsagnet ”man kan bli rusa på kroppens egne stoffer”

 

  • Forklare i hovedtrekk hvordan nervesystemet er bygget opp

  • Forklare hva som skjer i en refleksbue (knerefleksen)

  • Kunne sammenligne nervesystemet og hormonsystemet, og gi et eksempel på samarbeid

Nøkkelbegreper: Signalcelle, signalstoff, reseptor, nervecelle, hormon, det sentrale nervesystemet, det perifere nervesystemet, gliacelle, cellekropp, akson, aksonende, motorisk og sensorisk nervecelle, hvilepotensial, aksjonspotensial, terkelverdi, membranpotensiale, myelin, synapse, nevrotransmittor, ionekanal, kjertel, insulin, bukspyttkjerte, hypotalamus, hypofysen, transmittorhormon, insulin, oksytosin, adrenalin, negativ tilbakekobling, positiv tilbakekobling, hormonhermere, diabetes, insulinresistens

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kompetansemål: gjøre rede for oppbyggingen av og funksjonen til sentrale organsystem i kroppen, og drøfte årsaker til sykdommer som har sammenheng med livsstil

 

Du må kunne/vite....

  • Tegne sirkulasjonssystemet til mennesker (inkludert lymfesystemet)

  • Kjenne til sirkulasjonssystemets viktigste oppgaver

  • Kjenne til hjertets fysiologi og anatomi i detalj, samt hvordan hjertet reguleres

  • Gjøre rede for blodets funksjon og innhold

  • Kjenne til hvordan man måler blodtrykk

  • Gjøre rede for funksjonen til lymfesystemet og hvordan lymfeårer, kapillærer og blodtrykk henger sammen

  • Hvordan stoffutvekslingen mellom blodårene og celler foregår

  • Drøfte hvordan livsstilvalg kan påvirke sirkulasjonssystemet

  • Drøfte hvorfor multicellulære organismer trenger et sirkulasjonssystem

 

  • Kunne tegne respirasjonssystemet til mennesker

  • Kunne gjøre rede for betydningen av gunstig overflate/volum-forhold

  • Gjøre rede for hvordan inn og utånding skjer, og reguleres

  • Hvordan gassutveksling mellom lungeblærene og blodet skjer, samt gassutveksling mellom blodet og celler

  • Hvordan gassene O2 og CO2 transporteres i blodet (med karbonatlikevekten)

  • Drøfte hvordan livsstilvalg kan påvirke respirasjonssystemet

 

  • Kunne tegne urinveissystemet til mennesker

  • Kjenne til oppbyggingen en nyre

  • Hvordan urin dannes

  • Hvordan kroppens urinutskillelse reguleres

  • Regulering av urinvolum og konsentrasjon, sett i sammenheng med hormonsystemet.

  • Kjenne til noen avfallsstoffer som skilles ut med urinen, og drøfte hva årsaken kan være til høye verdier av sukker, proteiner, ketoner eller blod i urinen

  • Drøfte hvordan livsstilvalg kan påvirke urinveissystemet

 

  • Gjøre rede for hvordan en sansecelle fungerer

  • Kjenne til fem ulike sansereseptorer, og hvordan stimuli fører til sansing

  • Tegne og gjøre rede for ørets og øyet oppbygning

Nøkkelbegreper: blodceller, blodplasma, hormoner, nærings- og avfallsstoffer, aorta, arterier, arterioler, kapilærer, venoler, vener, vena cava, lungearterie, lungevene, hjertekammer, forkammer, klaffer,sinusknute, hjertefrekvens, slagvolum, minuttvolum, nesehule, munnhule, svelg, strupehode, luftrør, luftrørsforgreininger, bronkier, bronkioler, lungeblærer, brysthule, brystkasse, respirasjonsmuskel, brysthinne, gassutveksling,     blodtrykk, åreforkalkning, hemoglobin, karbonatlikevekt,  celleånding, nyre, nyrebekken, nefron, urinleder, urinblære, urinrør, kapilærnøste, nefronkanal, Henles sløyfe, preurin, filtrasjon, glukose, osmolaritet, urea, ammoniakk,

 

 

 

 

 

 

Kompetansemål: gjør greie for hvordan immunforsvaret og andre deler av infeksjonsforsvaret virker

 

Du må kunne/vite....

  • Hva et patogen er

  • Forklare hva som menes med det ytre og det indre forsvaret

  • Forklare hva som menes med det uspesifikke og det spesifikke forsvaret

  • Kjenne til forløpet i en betennelsesreaksjon

  • Kjenne til hvordan kroppen responderes på et antigen

  • Vite forskjellen på en humoral og cellemediert immunrespons

  • Forklare hvorfor sekundær introduksjon for et patogen gir raskere immunrespons

  • Hva interferoner er og hva de gjør

  • Forklare hvordan man kan bli immun mot en sykdom

  • Vite hvor de ulike hvite blodcellene modnes

  • Kjenne til beinmargens og lymfesystemets oppgaver i immunsystemet

  • Hvorfor forhøyet kroppstemperatur bidrar til å bekjempe inntrenger

  • Forklare prinsippet for bruk av vaksiner og serumbehandling

  • Hva allergi og auto-immunesykdommer er

  • Eksempler på hvordan spesifikke bakterier og virus kan ta livet av et menneske (du bestemmer selv hvilke patogener du vil fokusere på)

  • Gjøre rede for blodtyper og blodtypetesting med Eldonkort

 

Nøkkelbegreper: slimhinner, mastceller, histamin, komplementærprotein, fagocytt, interferoner, antigener, lymfocytter, B-celle, T-celle, stamcelle, beinmarg, tymus, antistoff, plasmaceller, hukommelsesceller, MHC2, T-hjelpecelle, cytokin, virusantigen, T-angrepscelle,  T-hjelpecelle, MHC1, kreft

 

Kompetansemål: diskutere problemstillinger som gjelder organdonasjoner og medisinske kriterium for død

 

Du må kunne/vite....

  • Diskutere etiske og faglige problemstillinger rundt organdonasjon

  • Diskutere etiske og faglige problemstillinger rundt organtransplantasjon

  • De medisinske kriteriene for død

  • Du må kunne eksempler på organer som kan transplantere

  • Forklare hva som menes med xenontransplantasjon og problemer knyttet til dette

Nøkkelbegreper: organdonasjon, avstøtning, cyclosporin, klinisk død

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Funksjon og tilpassing

Hovedområdet handler om at utviklinga av livet på jorda har ført til et mangfold av organismer som viser mange former for tilpassing til ulike  vilkår. Utvalgte trekk fra både oppbygning, funksjon, formering og atferd hos organismer blir sette i sammenheng med denne utviklinga.

 

Kompetansemål: sammenligne oppbygning og funksjon av organsystem hos ulike dyregrupper, med vekt på sirkulasjon, gassutveksling og utskilling, sett i sammenheng med tilpassing til ulike levevilkår

 

Du må kunne/vite....

  • Kjenne til hvorfor organismer trenger et sirkulasjons-, respirasjon- og ekskresjonssystem.

  • Kjenne til sirkulasjonssystemet til tøffeldyr, leddormer, insekter, fisk, fugler og pattedyr.

  • Kjenne til respirasjonssystemet til tøffeldyr, leddormer, insekter, fisk, fugler og pattedyr.

  • Kjenne til ekskresjonssystemet til tøffeldyr, leddormer, insekter, fisk, fugler og pattedyr.

  • Kjenne til i hvilke former nitrogenholdig avfall kan skilles ut, og hvilke organismegrupper som har hvilke og koble dette til levesett

  • Gjøre rede for ulike sirkulasjon-, respirasjon- og ekskresjonssystemer som ulike organismegrupper har og koblet dette til levesett og utvikling

  • Kunne koble effektivitet mot vekselvarme og varmblodige dyr.

  • Hvilke tilpasninger et liv på land krever

Nøkkelbegreper: Enkelt/dobbelt sirkulasjonssystem, ektoterme dyr, motstrømsprinsippet, lukket/åpent sirkulasjonssystem, trakeer, trakegjeller, nefridier, malphighiske rør, osmoseregulering

 

Kompetansemål: gjøre greie for hovedtrekk i formering av planter og dyr, sett i sammenheng med utviklinga av livet på jorda

 

Du må kunne/vite....

  • Forskjellen på kjønnet og ukjønnet formering

  • Forskjellen på meiose og mitose

  • Hvorfor sex er smart i en evolusjonær sammenheng

  • Definere generasjonsveksling

  • Kunne tegne formeringen til: alger, moser, bregner, dekkfrøplanter, nakenfrøplanter

  • Drøfte utviklingen fra vannplanter til landplanter i perspektiv av de livsyklusene du kjenner

  • Gi eksempler på ulike former for pollinering, og kunne gi eksempler på hvordan planter er tilpasset disse

  • Gi eksempler på ulike frukttyper og spredning av fruktene/frøene

  • Kunne gjøre rede for formeringen til: leddorm, insekt, virveldyr, beinfisk, amfibier, fugler, pattedyr

  • Kjenne til begrepene, ytre og indre befruktning, enkjønnet, tokjønnet og yngelpleie

  • Bruke konkrete eksempler og forklare hvordan formeringsmåten er tilpasset miljøet dyret lever i

  • Drøfte formeringsmåter i forhold til utviklingen av livet på jorden

  • Sette ulike formeringsstrategier i sammenheng med habitat

  • Nevne en parasittisk livssyklus

  • Kjenne til to ulike livsstrategier (r- og K-seleksjon)

 

Nøkkelbegreper: zygote, haploid, dibploid, mitose, meiose, gameter, indre/ytre befruktning, spore, gametofytt, sporofytt, pollem, frøemne, fruktknute, arr, frø, endosperm, ovarier, testikler, kjønnskjertler, hermafroditt, egg, eggleder, plommemasse, gyting, rogn, melke, kloakk, morkake, drektighetstid, livmor 

 

Kompetansemål: forklare hvordan opptak og transport av vatn og oppløyste stoff skjer hos planter, og diskutere hva slag tilpassing planter kan ha til ulike levevilkår

 

Du må kunne/vite....

  • Kjenne til hvilke kjemiske og fysiske egenskaper ved vann som gjør det biologisk nyttig

  • Kjenne til rota, stengelens og bladets funksjon hos en plante

  • Plasmodesmatas funksjon og hvilke krefter som driver korttransport i planter

  • Gjøre rede for hvordan vann og mineraler transporteres inn i rota

  • Tegne et snitt av en stengel med særlig vekt på vedvev og silvev

  • Gjøre rede for hvordan vann og mineraler transporteres oppover i planten

  • Tegne et snitt av et blad, og forklare bladets funksjon som lysfanger, produsent og gassutveksler

  • Gjøre rede for spalteåpningers funksjon og hvordan spalteåpningene reguleres

  • Gjøre rede for hvordan fotosynteseprodukter og hormoner transporteres rundt om i planten

  • Kunne eksempler på hvordan plante, sopp og bakterie samarbeider

  • Gi eksempler på noen vannplanter og noen planter som er tørketilpasset og drøfte hvordan disse er tilpasset ulike levekår

  • Eksempler på hvordan ulike habitat gir ulike tilpasninger hos planter (få med

overgangen fra vann til land)

  • Kunne forskjellen på enfrø- og tofrø-planter

 

Nøkkelbegreper: fotosyntese, plasmodesmata, ledningsstrenger, vedvev, silvev, rothår, mykorrhiza, adhesjon, kohesjon, kutikula, spalteåpning, transpirasjon, følgecelle

 

Kompetansemål: drøfte hvordan ytre faktorer påvirker vekst og utvikling hos planter

Du må kunne/vite....

  • Forklare hva som menes med et plantehormon

  • Forklare hvordan auxin er med på å regulere veksten til en plante

  • Vite hva et meristem er

  • Forklare hvordan plantehormoner påvirker utviklingen av planter i forhold til frøspiring, dannelse av sideskudd, lengdevekst, blomstring, fruktmodning, fototropisme, og gravitropisme

  • I enkle trekk forklar fotosyntesen og hvordan lys og CO2 påvirker veksten til en plante

  • Kjenne til tre ulike former for fotosyntese

  • Hvordan tyngdekraft, kjemiske stoffer, vann, lys, berøring og beiting påvirker planters vekst

  • Kjenne til ulike former for fotosyntese, og gi eksempler på planter med de ulike formene(C3, C4 og CAM)

  • Eksempler på planters forsvarsmekanismer

  • Forklare hva som menes med tropismer og nastier og koble mot tilpasninger til miljøet

  • Kunne to næringsstoffers betydning for en plante (NB: mangelsymptomer)

  • Eksempler på hvordan ulike habitat gir ulike tilpasninger hos planter

  • Vite hva som menes med «våpenkappløpet i naturen»

Nøkkelbegreper: Fotosyntese, C3, C4, CAM, nitrogen, fosfor, meristem, nastier, tropismer,

 

Kompetansemål: gjøre greie for hovedtrekk i formering av planter og dyr, sett i sammenheng med utviklinga av livet på jorda

 

Du må kunne/vite....

  • Forskjellen på kjønnet og ukjønnet formering

  • Forskjellen på meiose og mitose

  • Hvorfor sex er smart

  • Kjenne til to ulike livsstrategier r- og K-seleksjon

  • Definere generasjonsveksling

  • Kunne tegne formeringen til: alger, moser, bregner, dekkfrøplanter, nakenfrøplanter

  • Drøfte utviklingen fra vannplanter til landplanter i perspektiv av de livsyklusene du kjenner

  • Gi eksempler på ulike former for pollinering, og kunne gi eksempler på hvordan planter er tilpasset disse

  • Gi eksempler på ulike frukttyper og spredning av fruktene/frøene

  • Kunne gjøre rede for formeringen til: leddorm, insekt, virveldyr, beinfisk, amfibier, fugler, pattedyr

  • Kjenne til begrepene, ytre og indre befruktning, enkjønnet, tokjønnet og yngelpleie

  • Bruke konkrete eksempler og forklare hvordan formeringsmåten er tilpasset miljøet dyret lever i

  • Drøfte formeringsmåter i forhold til utviklingen av livet på jorden

  • Sette ulike formeringsstrategier i sammenheng med habitat

  • Nevne en parasittisk livssyklus

Nøkkelbegreper: zygote, haploid, dibploid, mitose, meiose, gameter, indre/ytre befruktning, spore, gametofytt, sporofytt, pollem, frøemne, fruktknute, arr, frø, endosperm, ovarier, testikler, kjønnskjertler, hermafroditt, egg, eggleder, plommemasse, gyting, rogn, melke, kloakk, morkake, drektighetstid, livmor  

 

 

Kompetansemål: gi eksempel på og grunngi hvordan adferd som kommer av evolusjon, er en del av tilpassinga til omgivelsene

Dette kompetansemålet henger veldig sammen med andre delmål som er dekket av andre kompetansemål, her følger noen tilleggspunkter.

Du må kunne/vite....

  • Forklare hva som menes med adferd

  • Forklare hva som menes med instinkt og hva som menes med læring

  • Seksuell seleksjon med vekt på kurtiseadferd

  • gi eksempler på hvordan dyr kan kommunisere og kunne drøfte hvorfor det er viktig at dyr kommuniserer

Nøkkelbegreper: Atferd som følge av instinkt(reflekser, FAP), preging, atferd som er lært (Klassisk betinging, Operant betingning), kurtise, parringsadferd

 

 

Den unge biologen (lab/felt)

Hovedområdet handler om å bruke biologifaglige arbeidsmåter i økologisk feltarbeid og i undersøkinger og forsøk i laboratoriet. Videre dreier hovedområdet seg om arbeid med ulike miljøutfordringer, og om vurdering av informasjon i media. Etiske sider ved problemstillingene inngår òg.

Kompetansemål: planlegge og gjennomføre undersøkinger i laboratorium fra alle hovedområdene, rapportere fra arbeida med og uten digitale verktøy og peke på feilkilder i undersøkingene

Kompetansemål: gjennomføre et større feltarbeid og nytte biologiske metoder til å samle inn, kartlegge og utforske ulike typer organismer og legge fram resultata fra undersøkingene

Kompetansemål: observere og navngi noen vanlige arter fra ulike biotoper og sammenlikne de med omsyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskaper fra systematikk

Kompetansemål: trekke ut informasjon fra biologiske tekster, brosjyrer, aviser, bøker og fra Internett, og vurdere hvordan informasjonen er underbygd