Konkretiseringer

Konkretiseringene tar utganspunkt i Kjemien Stemmer 1


Kap 1 – Verden som kjemikere ser den

 

  • Kjenne til strukturen og oppbygningen av atomer, isotoper og ioner.

  • Kunne gjøre rede for det periodiske system, dette inkluderer, periode, gruppe, vekt, elektronfordelingen, samt vurdere stoffers sammensetning, bindingstyper og egenskaper ved hjelp av periodesystemet.

  • Gjøre rede for den historiske utviklingen av atombegrepet

  • Beskrive og sammenligne Bohrs atommodell med dagens atommodell

  • Kjenne til s- og p-orbitalens geometriske form.

  • Kjenne til 5 aggregattilstander.

  • Kunne skrive kjemi med korrekt terminologi. Dette inkluderer støkiometriske koeffisienter, ladninger, kjemisk symbol, aggregattilstand og indeks, samt riktig bruk av parenteser og klammeparenteser.

 

Kap 2 / Kap 3- Formler og navn på uorganiske forbindelser/Bindinger, oppbygning og egenskaper

  • Kjenne til hvorfor nesten alle grunnstoffer kan binde seg til andre grunnstoffer.

  • Kunne forskjellen på trivialnavn, systematisk navn og kjemisk formel.

  • Gjøre rede for tre sterke bindinger

  • Gjøre rede for salter

  • Gjøre rede for molekyler

  • Gjøre rede for metaller

  • Gjøre rede for polare molekyler, med spesiell vekt på symmetri

  • Pugge sammensatte ioner og generell navnsetting.

  • Gjøre rede for 5 svake bindinger

  • Forstå at svake bindinger påvirker fysiske egenskaper som kokepunkt/smeltepunkt og løselighet

Kap 4 – Stoffmengde og konsentrasjon

  • Du må virkelig forstå hva stoffmengden (i mol) betyr.

  • Under følger noen eksempler som jeg krever at du forstår, med svar skrevet i kursiv.

  • Hvor mange mol hydrogen er det i 2,9 mol glukose?

34,8 mol

  • Hvor mange atomer er det til sammen i 2,9 mol glukose?

≈ 4.2 * 1025 stykker

  • Du må vite hvordan man jobber med tall på standardform på kalkulatoren din.

  • Kunne utlede hvorfor man kan bruke u som g/mol

  • Forstå benevningsregning. Regning i kjemi handler om å forstå benevninger. Hint: Nesten alle oppgaver i KJM1 vil kreve veien om mol.

  • Du må kunne regne ut masseprosent. Eksempel, hva er masseprosenten til Cl- i 200 gram MgCl2.

ca 75%

  • Kjenne til hvor stor volum 1 mol gass tar ved standard betingelser

  • Kunne regne med fortynningsformelen. Eksempel: Hvordan lager jeg 300 ml 0.9 M HCl fra konsentrert HCl 15 M.

18 ml fra konsentret HCl i 300ml målekolbe, tilsett vann til volummerket. Husk å tilsette rikelig med vann først. Fordi vann i syre blir uhyre.

  • Regne med gjeldene siffer

Kap 5 – Stoffer reagerer

  • Kjenne til eksempler på fire typiske kjemiske forandringer på makroskala.

  • Bruke løselighetstabellen og lage krysstabell når vi blander to løsninger sammen for å se hva som kan felle.

  • Kunne lage netto-ionelikning fra krysstabellen og peke på tilskuerionene.

  • Kunne eksempelet med jern og tiocyanat som danner et kompleksion.

  • Kan gjøre rede for forskjellen på fullstendig og ufullstendig forbrenning.

  • Balansere likninger, både organiske og uorganiske.

  • Finne begrensende reaktant og regne ut mengde, volum og masse på reaktanter og produkter fra den begrensende reaktant.

  • Regne det prosentvise utbyttet av en kjemisk reaksjon.

Kap 6 – Varme, uorden og spontanitet

  • Gjøre rede for begrepene entalpi, entropi og spontanitet.

  • Kjenne til formelen for Gibbs frie energi

  • Kjenne til minst et eksempel for hver av de fire mulig utfallene vi har innen termokjemi.

 

Kap 7 – Reaksjonsfart og likevekt

  • Definere hva en kjemisk reaksjon er og hvilke forutsetninger som må oppfylles før en kjemisk reaksjon forekommer

  • Definere hva reaksjonsfart er og hvilke faktorer som påvirker reaksjonsfarten.

  • Definere likevekt

  • Kjenne til Guldberg, Waage, massevirkningsloven og likevektsuttrykket

  • Forstå forskyvning av likevekter i henhold til Le Châtaliers prinsipp.

  • Definere mettet, under- og overmettede løsninger

  • Kunne utlede Ksp fra K

  • Kunne regne ut Q fra løsninger med et kation og et anion, samt et kation og to anioner (evt to kationer og et anion)

  • Sammenligne Q med Ksp, og formulere hypoteser rundt utfelling

  • Kjenne til effekten av fellesioner for likevekter og kunne regne på dette

 

Kap 8 – Syrer og baser

  • Definere syre og base

  • Definere protolysegrad

  • Kunne eksempler på sterke og svake syrer/baser

  • Vite hva som menes med korresponderende syre og basepar

  • Utlede Ka og Kb fra K.

  • Utlede Kw

  • Definere og regne ut pH i løsninger med sterke og svake syrer/baser

  • Kjenne til tre metoder for å finne pH i en løsning.

  • Kunne navngi alt utstyr i en titrering og kunne gjøre rede for indikatorvalg.

  • Kunne skissere (evt gjenkjenne) enkle titreringskurver

  • Vite hva en oppløsningsreaksjon er (eksempler på både gasser og salter)

  • Vite hva en protolysereaksjon er

  • Kjenne til hva sur nedbør er

  • Må kunne bruke likevektkunnskaper sammen med syrebasekunnskaper og dermed kunne si noe om hvorfor vi bruker fluor i tannkrem eller hvordan landskap med kalkstein ofte kan danne f.eks stalagmitter

 

 

Kap 9 – Organisk kjemi

  • Gjøre rede for struktur, navnsetting, framstilling, egenskaper og bruk av alifatiske hydrokarboner, alkylhalider, alkoholer, aldehyder, ketoner, karboksylsyrer, estere, etere og aminer

  • Gjøre rede for strukturen til benzen og noen enkle benzenderivater og gi eksempler på anvendelser

  • Gjøre rede for ulike former for isomeri

  • Vurdere om ulike stoffer er polare eller upolare

 

Kap 10 – Vann

  • Gjøre rede for vannets egenskaper

  • Ulike metoder for hvordan rense drikkevann og gjøre det klart for springen

  • Gjøre rede for tensider

  • Vite hvordan såpe fungerer

 

Selvstudium/Lab

Hovedområdet handler om at kunnskaper i kjemi bygges opp gjennom prosesser med hypoteser, forsøk, observasjoner, vurderinger og begrunnede konklusjoner. Videre dreier det seg om at kjemi er et praktisk fag der det blir brukt laboratorieutstyr og utført analyser, og om hvordan teorier og modeller blir testet og illustrert gjennom forsøk.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • Planlegge og gjennomføre forsøk og vurdere risiko, feilkilder og resultater

  • Skrive rapport fra forsøk og presentere prosess, metode og resultater med og uten digitale hjelpemidler

  • Diskutere og vurdere kjemifaglig innhold i medieoppslag og reklame