Konkretisering

Under følger en gjennomgang av pensum delt inn etter læringsmål

 

Del 1: Kjemi

«Energi for framtiden»

 

For å kunne besvare alle kompetansemålene fra ”Energi for framtiden” trengs det kjemiske forkunnskaper.

 

Noen grunnleggende punkter

  • Atomer oppbygning

  • Kjemisk symbol

  • Tegne atomer med Bohrs atommodell

  • Kjenne til periodesystemets oppbygning og inndeling

  • Okettregelen

  • Elektronegativitet

  • Definere oksidasjon og reduksjon

  • Kunne skrive reaksjonlikninger

  • Forskjellen på salter, molekyler og metaller

  • Forskjellen på ionebinding, elektronparbinding og metallbinding

  • Forskjellen på et ion og atom

  • Balansere enkle reaksjonslikning

  • Vite hva det er med vann som gjør det biologisk viktig

  • Vite hva en hydrogenbinding er for noe

  • Vite hva som menes med at et stoff er polart

  • Vite hva en løsning er

  • Kjenne til en forenklet versjon av spenningsrekka

  • Kjenne til begrepene Volt/Spenning, Amper/Strøm og Motstand/Ohm

  • Kunne lese informasjon ut av grafiske fremstillinger/tabeller

 

Forklar hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene

  • Tegne en enkelt skisse av utstyret som kan brukes ved elektrolyse av kobberklorid og navngi de ulike delene

  • Kjenne til hvilke stoffer som dannes ved positiv og negativ elektrode ved elektrolyse av kobberklorid

  • Kunne sette opp reaksjonslikning for reaksjonene som skjer ved elektrodene ved elektrolyse av kobberklorid, samt totalreaksjonen

  • Kunne anvende prinsippene for elektrolyse på andre stoffer

  • Forklare forskjeller og likheter ved elektrolyse av et salt løst i vann og i en smelte

  • Kunne forklare produksjon av aluminium ut fra en tegning

  • Peke på fordeler og ulemper ved norsk produksjon av aluminium

  • Kunne gjøre rede for elektrolyse av vann, med reaksjonslikninger

 

  • Definere forbrenning

  • Balansere reaksjonslikningen for reaksjonen mellom oksygen og magnesium(II)

  • Balansere reaksjonslikningen for reaksjonene mellom oksygen og jern(III)

  • Kunne sette opp en generell reaksjonslikning for fullstendig og ufullstendig forbrenning av et organisk stoff

  • Se sammenhengen mellom forbrenning av organisk materiale og celleånding.

Beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselsceller

 

  • Kunne si hva som er positiv og negativ pol i andre typer batterier når du får oppgitt hvilke stoffer det inneholder og spenningsrekka

  • Forklare prinsippene som gjelder for oppladbare batterier

 

  • Tegne en enkel skisse av en brenselscelle (PEM), og navngi de ulike delene

  • Forklare funksjonen til de ulike delene av brenselscellen

  • Gjøre rede for kjemiske reaksjoner i brenselscellen, med halvreaksjoner og totalreaksjon

  • Forklare prinsippet for hvordan en hydrogenbil fungerer

  • Peke på fordeler og ulemper ved bruken av brenselceller

  • Kjenne til andre former for brenselceller

 

Gjøre rede for forskjellen mellom energikilder og energibærere og en aktuell energibærer for framtiden

  • Forklare forskjellen på energikilde og energibærer

  • Gi eksempler på energikilder og energibærer

  • Forklare forskjellen på fornybare og ikke-fornybare energikilder

  • Gi eksempler på fornybare og ikke-fornybare energikilder

 

  • Kunne den kjemiske formelen for hydrogengass

  • Kunne sette opp en balansert reaksjonslikning for forbrenning av hydrogen

  • Kjenne til hvordan hydrogengass framstilles

  • Kjenne til ulike metoder for lagring og transport av hydrogengass

  • Diskutere miljøvennligheten av hydrogengass avhengig av produksjonsmåte

  • Knytte dette temaet opp mot brenselcelle

 

Gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde

  • Definere biomasse med eksempler

  • Vite forskjellen på fossilt brennstoff og biomasse

  • Forklare hvorfor man anser forbrenning av bioenergi å være CO2-nøytralt

  • Gi eksempel på problematiske/omdiskuterte sider ved biobrensel

  • Eksempler på hvordan biomasse kan bli ulike typer energikilder

Gjøre forsøk med solceller, solfangere og varmepumper, forklare hovedtrekk i virkemåten og gjøre enkle beregninger av virkningsgraden

  • Tegne en skisse av oppbygningen til solcelle, og navngi delene

  • Forklare hva som menes med n-dopet og p-dopet silisium

  • Forklare hvordan spenningssjiktet blir dannet

  • Forklare hvordan en solcelle kan produsere elektrisitet når den blir belyst

  • Drøfte fordeler og ulemper med solceller

  • Drøfte relevans av solceller i Norge. Knytt opp mot batteriteknologi

 

  • Forklare hva en solvarmer er

  • Lage en enkel skisse av en solvarmer og forklare prinsippene for virkemåten, gjerne knyttet til et hus

  • Gi eksempler på hva solvarmeanlegg kan brukes til

 

  • Gi eksempler på hvordan varmepumper brukes i samfunnet

  • Kunne forklare hovedprinsippet for bruk av varmepumper

  • Kjenne til hvordan trykk påvirker temperatur og kokepunkt

  • Kjenne til energiovergang ved fordampning og kondensering

  • Kunne lage en prinsippskisse av en varmepumpe

  • Forklare hvordan en varmepumpe kan hente varmeenergi i et område med lav temperatur og avlevere varmeenergien i et område med høy temperatur (termodynamikkens andre lov)

  • Kjenne til formelen for varmefaktor og gjøre enkle beregninger med varmefaktor

  • Kjenn til andre energikilder som har sitt utspring i sola (vind, vann, olje osv)

Del 2: Fysikk

«Stråling og radioaktivitet»

 

For å kunne besvare alle kompetansemålene fra ”Stråling og radioaktivitet” trengs det forkunnskaper fra fysikkens verden.

 

 

Noen hovedpunkter

  • Beskrive egenskaper ved elektromagnetiske bølger

    • Bølgelengde

    • Frekvens

    • Bølgefart (i vakuum og i medium)

    • Energi

 

  • Beskrive det elektromagnetiske spekteret

    • Kunne navn på og plassering av hovedområder

    • Antyde hvordan strålingen i det elektromagnetiske spekteret oppstår

    • Eksempler på anvendelse av strålingstypene

    • Eventuelle farer ved å bli utsatt for strålingen

 

  • Beskrive fellestrekk for elektromagnetisk stråling

  • Kunne forskjellen på partikkelstråling og elektromagnetisk stråling, og definere stråling

 

 

Beskrive hvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet

  • Forklare hva som menes med eksiterte elektroner, hvordan de oppstår og årsaken til den påfølgende emisjonen av fotoner

  • Hvorfor ulike atomer har ulike emisjonsspekteret

  • Beskrive hvordan nordlys oppstår i detalj

  • Vite hvorfor sola er varm

  • Vite hva plasma er

  • Hvorfor jorda har et magnetfelt og en atmosfære

  • Kjenne til atmosfærens sammensetning og inndeling

  • Forklare hvorfor nordlys oftest observeres ved nordlysovalen, og hvorfor nordlysovalen beveger seg

  • Forklare hvorfor Norge har vært og er et viktig land innen nordlysforskning

  • Gjøre rede for Birkelands Terrella-forsøk

Forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola

  • Forklare grundig hva ozon er og hvor vi finner det

  • Forklare med kjemiske reaksjonslikninger hvordan ozon dannes og brytes i atmosfæren

  • Gjør rede for UV-strålens inndeling

  • Forklare hvilke typer UV-stråling ozonlaget beskytter oss mot, og hvordan

  • Forklare hva «hull i ozonlaget» er som et miljøproblem og hvordan den forårsakes og hvordan den kan forebygges

  • Kjenne til hvordan og hvorfor vi bør beskytte oss mot UV-stråler

  • Gi eksempler på negative og positive konsekvenser av UV-stråling for levende organismer

  • Kjenne til Montrealprotokollen

 

Forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren

 

  • Du må vite hvilke gasser atmosfæren består av (i %)

  • Forklare hva som menes med jordas energibalanse

  • Du må kunne forklare hva en drivhusgass er, og kjenne til de viktigste drivhusgassene

  • Kjenne til hvilken betydning drivhuseffekten har for den globale temperaturen

  • Definere begrepet albedo

  • Forklare hva som skjer med strålingen av lys fra sola som treffer jorda og absorberes

  • Du må kunne forklare hva som menes med drivhuseffekten ved hjelp av en tegning

  • Du må kunne gjøre rede for årsaker til økte utslipp av drivhusgasser

  • Du må kjenne til hvilke drivhusgasser som i størst grad er påvirket av menneskelig aktivitet

  • Kjenne til sammenhenger mellom klimautvikling og menneskelig aktivitet

  • Du må kunne drøfte andre faktorer (enn drivhuseffekten direkte) som kan påvirke temperaturen på jorda

  • Vite hva som menes med positive og negative temperaturforsterkninger og gi konkrete eksempler

  • Du må kunne gjøre rede for hovedtrekk i karbonets kretsløp

 

Beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

  • Tegne et atom og bruke den for å forklare hva ionisering er

  • Nevne minst tre ioniserende stråletyper og forklare felles egenskapene til dem

  • Nevne minst to ulike anvendelser til ioniserende stråletyper i medisin og to i industri

  • Enkelt skissere hvordan en røntgenmaskin fungerer

  • Forklar hvorfor ioniserende stråling kan være farlig for levende skapninger

 

 

Gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstråling, forklare fenomenene og gjøre enkle beregninger

  • Vite hva et radioaktivt stoff er, radioaktiv stråling er og en radioaktiv kilde er

  • Kunne forklare hva vi mener med isotoper av et grunnstoff

  • Kunne beskrive hva de tre vanligste typene radioaktiv stråling, og hvilken ladning de har

  • Kunne forklare hva som skjer med atomnummeret når en kjerne sender ut alfastråling

  • Kunne forklare hva som skjer med atomnummeret når en kjerne sender ut betastråling

  • Vite hva som sendes ut fra eksiterte kjerner

  • Kjenne rekkevidden, og gjennomtrengeligheten, til ulike radioaktive partikler

  • Kunne forklare hva som menes med aktiviteten til en radioaktiv kilde

  • Kjenne enheten for strålingsaktivitet

  • Kunne forklare hva som menes med halveringstid

  • Koble halveringstid til labforsøk med terninger

  • Kunne gjøre enkle beregninger, med mengde stoff og tid, når halveringstiden er kjent (både framover og bakover i tid)

  • Kjenne til hvordan vi kan måle stråling

  • Kunne forklare hva som menes med stråledose, enheten for stråledose og hvordan de radioaktive strålingstypene bidrar til strålingsdosen

  • Kunne forklare hva bakgrunnsstråling er, hva som er normal årlig stråledose fra bakgrunnsstråling, og hva som er de viktigste kildene

  • Kunne forklare hvorfor radon er et sentralt stoff ved å forklare hvor radon kommer fra, hvor det kan hope seg opp, hvordan radondøtre kan være skadelige for oss, og hvilke tiltak som bør iverksettes i boliger med for høye radonverdier

  • Kunne den radioaktive serien fra radon til bly.

  • Kunne gi eksempler på medisinsk bruk av radioaktiv stråling

  • Kunne gi eksempler på bruk av radioaktiv stråling i industri eller i vanlige produkter (som f.eks. røykvarslere)

  • Kjenne prinsippet for aldersbestemmelse ved C-14 - metoden

Forklare hvordan EM-stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet

  • Kunne gjøre rede for hvordan man kan bruke EM-stråling til å bestemme stjerners alder

  • Kunne gjøre rede for hvordan man kan bruke EM-stråling til å bestemme stjerners temperatur

  • Kunne gjøre rede for hvordan man kan bruke EM-stråling til å bestemme stjerners sammensetning (absorbsjons- og emisjonsspekter)

  • Kunne gjøre rede for hvordan man kan bruke EM-stråling til å bestemme stjerners størrelse

  • Kunne gjøre rede for hvordan man kan bruke EM-stråling til å bedømme stjerners hastighet og bevegelsesretning (Doppler-effekten)

  • Kunne forklare bakgrunnen for den kosmiske bakgrunnsstrålingen

  • Kunne minst to eksempler på hvordan man kan oppdage exo-planeter

  • Gjøre kort rede for Big Bang teorien, og hva som menes med en vitenskapelig teori

 

Gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt i arktiske og lavtliggende områder og drøfte ett aktuelt klimatiltak (henger tett sammen med kompetansemål fra bærekraftig utvikling)

  • Minst tre eksempler på hvilke konsekvenser det er realistisk at et varmere klima vil medføre i arktiske og lavtliggende områder

  • Kjenne til Kyoto-avtalen

  • Drøft konsekvensene av et aktuelt klimatiltak (f.eks klimakvoter)

 

 

 

Del 3: Biologi

«Ernæring og helse »

For å kunne besvare læreplanmålene under ”Ernæring og helse”, trengs det forkunnskaper innen organisk kjemi

 

Organisk kjemi

  • Kunne navn på de seks første alkanene

  • Kjennetegn på hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer

  • Kjenne igjen og tegne strukturformel for enkle hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og aminosyrer

  • Forklare hva som menes med en- og treverdige alkohol

  • Kunne tegne strukturformel for glyserol, fettsyrer og fett

  • Forklare hvordan mettetheten påvirker smeltepunktet til fettsyrer

  • Forklare hva som menes med hydrolyse- og kondensasjonsreaksjoner, og gi eksempler

  • Forklare hva et enzym er og hvilke roller de kan ha i celler

 

Beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen

 

  • Forklare hva som menes med mono-, di- og polysakkarider

  • Kunne kjemisk formel for glukose (og en isomer)

  • Kunne tegne forenklet strukturformel for et disakkarid (og navngi det)

  • Forklare hvordan disakkarider brytes ned til monossakkarider

  • Forklare likheter og forskjeller mellom stivelse, glykogen og cellulose, og gi eksempler på matvarer som inneholder stoffene

  • Forklare hva fett blir brutt ned til

  • Forklare hvordan proteiner er bygget opp, og hvordan deres struktur påvirker deres funksjon

  • Gi eksempel på oppgavene til proteiner i cellene

  • Forklare hvordan det kan være så mange forskjellige proteiner, når de er lagd av bare 20 forskjellige aminosyrer

  • Begrunne hvorfor de ulike næringsstoffene er viktige for kroppen

 

Gi eksempler på vitaminer, mineraler og sporstoffer kroppen trenger, og hvordan man kan sikre variert kosthold

  • Gi eksempel på ett vitamin (oppgaven i kroppen og kilden for vitaminet)

  • Kunne forklare forskjell på vannløselige og fettløselige vitaminer, og hvilken betydning dette har for inntak/utskilling

  • Vite forskjellen på en mineral og sporstoff

  • Gi ett eksempel på et mineral (hvilken oppgave det har og kilde for stoffet)

  • Gi ett eksempel på et sporstoff (oppgave og kilde)

  • Kunne sette sammen et variert kosthold

 

Forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene

  • Kunne navn på de viktigste delene av fordøyelsessystemet, samt deres funksjon

  • Kunne forklare hvordan proteiner, karbohydrater og fett brytes ned i fordøyelsessystemet (få med enzymene)

  • Forklare hvordan næringsstoffene tas opp fra tarmen til kroppen

  • Forklare hva som skjer etter at de er tatt opp i kroppen

  • Skrive reaksjonslikning for forbrenning av glukose i cellene

  • Forklare hva ATP er og hva det brukes til

  • Du må vite hva en emulgator er, og kjenne til begrepene hydrofil og hydrofob

 

Drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling

  • Eksempel: Ta utgangspunkt i en økende gjennomsnittsvekt i befolkningen. Gi eksempler på endringer i samfunnet som påvirker en slik endring. Gi eksempler på hvilke konsekvenser vektøkning kan ha, og gi eksempler på hvilke grep enkeltpersoner kan ta for å passe på egen helse.

  • Vite at man ikke skal spise for mye eller for lite

  • Vite at man ikke skal trene for mye eller for lite

  • Vite at man skal spise variert

  • Vite at overdreven solariumsbruk kan gi kreft og kunne fortelle hvorfor

 

Gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer og gjøre rede for observasjonene

  • I forbindelse med lab

 

Gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon

  • I forbindelse med lab
     

«Bioteknologi »

 

Forkunnskaper

  • Kunne navngi alle strukturer i en eukaryot celle

  • Kunne forklare hva som menes med kromosom, kromosompar og gen

  • Kjenne til hva som menes med vanlig celledeling (mitose) og reduksjonsdeling (meiose). Du må kjenne utgangspunktet og resultatet av disse celledelingene.

  • Kunne forklare hvordan DNA blir kopiert ved celledeling

  • Forklare hvordan overkryssning gir nye genvariasjoner

 

 

Forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen og gi eksempler på hvordan arv og miljø samspiller

  • Kunne tegne en enkel modell av DNA og RNA. Skissen må vise hvordan de ulike byggesteinene i molekylet sitter sammen.

  • Sammenligne DNA og RNA

  • Kunne gi en oversiktlig beskrivelse av veien fra gen til protein (nøkkelord: cellekjerne, DNA, gen, transkripsjon, RNA polymerase, mRNA, tRNA, rRNA, ribosomer, aminosyrer, kodon, antikodon, peptidbinding)

  • Vite forskjellen på en polypeptidkjede og et protein

  • Definere gen

  • Definere genetisk kode, og vite at den er universell

  • Diskutere hvilken betydning arv og miljø har for utformingen av noen egenskaper

  • Forklare hva som menes med genotype, fenotype, et dominant gen, et recessivt gen. Et heterogent genpar, et homogent genpar, recessiv/dominant nedarving

  • Gi eksempler på egenskaper som har recessiv, dominant og kjønnsbunden nedarving

  • Tegne krysningsskjema for enkle krysninger (som ørevoks, ertefarge, AB0-systemet, cystisk fibrose, Huntingtons sykdom), og du må kunne beregne forholdet mellom ulike fenotyper og genotyper.

 

Forklare begrepene krysning og genmodifisering og gi eksempler på hvordan bioteknologi brukes til modifisering av egenskaper hos planter og dyr

  • Definere bioteknologi

  • Vite hva som menes med genmodifisering, og gi eksempler på genmodifiserte organismer

  • Vite hva krysning er, forklare hvordan avl kan utvikle organismer med spesielle egenskaper

  • Forklare hva en mutasjon er, og hvilke konsekvenser mutasjoner kan gi

  • Kunne forklare hvorfor mutasjoner kan gi genetiske sykdommer

  • Kunne gi eksempler på hvordan genmodifisering brukes i landbruket (f.eks Oljeraps og BT-mais)

 

 

Gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi og diskutere muligheter og utfordringer ved slik bruk

  • Gi eksempler på noen genteknologiske metoder

  • Beskrive i detalj hvordan bakterier brukes til produksjonen av insulin/veksthormoner

  • Forklare hva som menes med gentester

  • Forklare hva genterapi går ut på

  • Forklare hva som menes med stamceller, og hvordan disse kan brukes medisinsk

  • Forklare hvordan kloning foregår, og hva som er hensikten med kloning

  • Forklare hva preimplantasjondiagnostikk går ut på

 

 

Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse

  • Du må kunne drøfte faglige og etiske spørsmål knyttet til genmodifiserte organismer, gentesting, stamceller, kloning, GMO, prøverørsbehandling og genterapi

  • Drøfte muligheten og utfordringene ved bioteknologi

 

«Bærekraftig utvikling»

 

Gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling

  • Definere bærekraftig utvikling

 

Undersøke og beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem

  • Definer suksesjon

  • Kunne forklare forskjellen på primær- og sekundærsuksesjon

  • Kunne gjøre rede for de forskjellige fasene i sekundærsuksesjon og komme med eksempelarter innenfor hver fase

  • Kunne gjenkjenne hvor i suksesjonsprosessen et økosystem befinner seg

  • Kunne definere økosystem, samfunn, populasjon og art, samt nevne eksempler på biotiske og abiotiske faktorer som virker på et økosystem

  • Kunne si noe om ulike typer samspill i naturen

  • Kunne drøfte mulige konsekvenser av innføring av fremmede arter i et økosystem

 

Gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon

  • Gjøre rede for forskjellen mellom tetthetsavhengige og tetthetsuavhengige faktorer, og hvordan de påvirker størrelsen til en populasjon

  • Ta utgangspunktet i noen ulike populasjoner og begrunne hvorfor det er forskjellige faktorer som spiller inn på disse populasjonenes størrelse

  • Kunne tegne og drøfte utseendet til J-, S- og M-formede kurver og gi eksempler på arter som typisk har disse type populasjonsskruvene

  • Forklare hva som menes med en populasjons bæreevne og hvordan denne bæreevnen kan endres

 

Kartlegge egne forbruksvalg og argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster

  • Beskriver med to ulike eksempler hvordan miljøet blir påvirket av menneskets forbruksvalg

  • Drøft eventuelle konsekvenser på miljøet når; en forbruksvare blir produsert, en forbruksvare blir konsumert, rester av en forbruksvare blir kastet

  • Diskuter forskjellig opphav til strøm/energi og dets miljøpåvirkning

  • Gå innpå www.myfootprint.org og ta testen. Bruk så dette resultatet og drøft ditt personlige forbruk med sensor

 

Undersøke en global interessekonflikt knyttet til miljøspørsmål og drøfte kvaliteten på argumenter og konklusjoner i debattinnlegg

  • Ta utgangspunkt i en internasjonalt konflikt og drøft begge siders argumenter. Diskuter følgene denne konflikten kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet

  • Nevne minst to internasjonale miljøorganisasjoner/miljøprogram og forklare hvordan de fungerer.

  • Nevne minst to regionale/internasjonale avtaler/protokoller som handler om ulike miljøutfordringer.

  • Forklare med eksempler hvordan urfolk i Norge og andre land blir påvirket av endring av miljø og forvaltning

 

«Forskerspiren»

 

Planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet og vurdering av mulige feilkilder

Forslag

Hvordan påvirker vekt og lengde på line frekvensen til en pendel?

 

Under en eksaminasjon vil det være lurt å sette opp hypoteser før du gjennomfører et forsøk. Dette viser innsikt i naturfagspensum og vitenskapelige metoder.

 

Gjennomføre og tolke animasjoner og enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser

 

Forslag

Utviklingen i temperaturen til vannglass dekket med ulike materialer bestrålt av en arbeidslampe

 

Under en eksaminasjon vil det være lurt å sette opp hypoteser før du gjennomfører et forsøk. Dette viser innsikt i naturfagspensum og vitenskapelige metoder.

 

Skille mellom resultater og påstander og diskutere kvaliteten på metoder og fremstilling av egne og andres data og tolkninger

 

Forklare begrepene usikkerhet og feilkilder som er knyttet til noen måleutstyr, f.eks. Linjal, vekt.

Forklare hvordan man kan redusere usikkerhet og feilkilder i en måling.

Vise med enkle beregning hvordan man regner ut gjennomsnitt av en bestemt parameter, og drøfte hvorfor man må gjøre et forsøk flere ganger.

 

Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på praktiske undersøkelser eller systematisert informasjon fra ulike kilder

 

Forklare den ”vitenskapelige metode” med særlig fokus på når man kan godta/forkaste en hypotese ut fra resultatene til et eksperiment

Forklare hvordan man kan avgjøre kvaliteten, og gyldigheten av en mengde måledata

 

 

 

Spesielt viktige kompetansemål og begreper

 

Energi for fremtiden

 

Galvanisk element

Elektrolyse

Forbrenning

Brenselcelle

Solcelle

Solfanger

Varmepumpe

Energikilder

 

 

Stråling

Generelt om EMbølger

Radioaktivitet

EMS og universet

Nordlys

Ozon

Drivhus

Ioniserende stråling og dets bruksområder

 

Ernæring og helse

Næringsstoffer

Fordøyelse

 

Bioteknologi

Mitose og meiose

Arv og krysningsskjemaer

Proteinsyntesen

Genmodifisering spesiell vekt på foredling av planter og dyr. Etiske problemstillinger.

Medisinsk bruk av bioteknologi

 

Bærekraftig utvikling

Populasjonsdynamikk

Suksesjon

Konsekvenser av økt temperatur (lokalt og globalt)

 

Forskerspiren

Den vitenskapelige metode